Ved en tilfeldighet ble det til at endte opp med å ha safran i risen min i morges. Jeg har vært borti diskusjoner der fantastene snur seg i avsky når folk nevner gurkemeie som helt OK erstatning, men det var først i går jeg gikk litt i dybden på dette krydderet og hva det kunne gjøre. Listen inkluderer både bedre sultkontroll/mindre matsug og bedre humør med effekt på linje med sterke antidepressiva.
Det første som slo meg var irritasjonen over det røykteppet av reklame for safran-piller som kosttilskudd. "Humbug" og mer fargerike fraser suste gjennom hodet mitt. Jeg var jo mer interessert i vekt, pris, kvalitet, smak og bruksområder (en tråd veier forresten ca 2mg, så vet du det!).
Bare for å ha tatt det med en gang, så er safran verdens dyreste krydder og selges som regel per gram. Prisen varierer sterkt, men blir det for billig kan du være ganske sikker på at det ikke er selve krydderet du har fått. Pulver bør man i hvert fall ligge langt unna, for da er det helt umulig å vite hva man får. Det man skal se etter er mørkerøde tråder. Måten man bruker det på er å knuse noen få tråder (på grunn av det jeg gravde meg ned i vet jeg at man ikke bør gå over 30 slike tråder i døgnet - overdose kan, i motsetning til de fleste andre krydder, gi ganske stygge bivirkninger - en av dem er uregelmessig vaginal blødning) og legge dem til bløt i varmt vann. Siden safran helst ikke skal varmes over kokepunktet tilsetter man safran-teen, som avtrekket kalles, i maten mot slutten. For ris koker man den ferdig, og så helles teen i mens risen trekker til slutt.
Når det gjelder prisen, så må man regne med å betale ganske mye for safran i tillegg til at det til tider kan være vanskelig å få tak i på grunn av produksjonsmetodene (hver hunnkjønnsblomst, uten at jeg vet hva disse kalles, har tre safrantråder - disse plukkes for hånd og siden det tar over 70.000 krokuser for å produsere en kilo safran kan man jo forestille seg at dette er ressurskrevende). Normalt sett er jeg førstemann i køen for å kjøpe kilospakker av rimelig krydder på nærmeste innvandrerbutikk. Her er det masse penger å spare! Men - når det gjelder noe i denne prisklassen bruker jeg heller litt ekstra og kjøper produkter med garantert innhold. Gourmethuset har en variant fra Marokko som jeg kjøpte sist jeg var innom der. Ok, jeg kan formelig høre klagene på prisen, men tenk på det sånn: om man bruker 30mg i maten, så er det 33 porsjoner i et glass. Om man kjøper 1g til 50,- eller 190,- så er prisforskjellen per gang ca 4 kroner. Og da har man i det minste fått det man betalte for.
Sånn!
Det viser seg nemlig at safran har noen ganske fantastiske helsemessige effekter også. Det er ikke bred enighet og mye av forskningen kommer fra land vi normalt kanskje ikke forventer å finne høykvalitets moderne forskningsresultater - nemlig Iran. Det har dog vært noen små studier som har hatt som mål å se om det kan være hold i disse studiene, og så langt jeg gravde meg ned så i hvert fall disse ut til å være positive.
Examine.com er et nettsted som forsøker å samle mest mulig informasjon rundt kosttilskudd og gi vitenskapelige anbefalinger rundt dem. På grunn av all reklamen jeg fant om safran tok jeg en titt og fant denne siden. Dersom man er interessert foreslår jeg å bruke denne informasjonen som et startsted, men selvsagt ikke svelge alt som står der rått.
Jeg skal selvsagt ikke slå meg på brystet og påstå at jeg kan alt om safran, men det jeg fant ut ser veldig lovende og spennende ut - og jeg kommer absolutt til å bruke safran litt oftere fremover! Kanskje jeg til og med bruker det som en god grunn til å spise flere lussekatter fremover? Safranrisen min passet i hvert fall perfekt til taco-kylling :)
For et par uker siden tok jeg kjøreturen ut til Elverum for å hente meg et 
I serien "
