Mitt første døgn med Thermomix

By // 23 kommentarer:
Thermomix - selve ordet får kokker av alle nivåer, fra hobbynivå til proffer med stjerner i Michellin-guiden, til å sikle og folk flest til å se ut som spørsmålstegn. Egentlig burde det være motsatt, og jeg har endelig fått muligheten til å leke meg litt med en. Her skal jeg skrive om mitt første møte og døgnet som fulgte. Et døgn der jeg gjorde som folk flest - ikke leste manualer, men stupte med hodet inn først gjennom å bruke den "intuitivt".

Først av alt vil jeg si at dette innlegget ikke er sponset. Jeg fikk ikke thermomix-en gratis, jeg ble ikke spurt om å skrive om den, og jeg kommer heller ikke til å få noe for å skrive om den. Etter mange år med fundering på om jeg skulle kjøpe den eller ei snublet jeg over en anledning der jeg ikke klarte å si nei...

Uansett - på lille julaften hadde jeg en pappeske med denne maskinen i, jeg skulle lage middag, to julekaker, frokost til neste dag og noe snacks. Siden jeg allerede vet alle de fantastiske tingene maskinen kan gjøre dersom man bruker et par minutter på å lese i manualen eller en av de to medfølgende kokebøkene ønsket jeg å heller se hva som skjedde dersom jeg bare tok den i bruk som folk flest - altså pakke den ut, montere uten å sjekke med boken og så se hva som skjedde om jeg forsøkte å finne ut av ting på egen hånd. La oss bare si med en gang at det var gøy! Det var langt lettere enn jeg hadde trodd, og jeg ødela nesten ingen ting. Jeg er helt sikker på at ting ville blitt enda bedre om jeg sjekket litt oppskrifter og advarsler først, men hvem har vel tid til sånt med et nytt leketøy man har lengtet, ja faktisk lengtet, etter lenge? Ikke jeg!

Men jeg skal ta et par steg tilbake siden mange helt sikkert ikke vet hva en Thermomix er for noe. Det er helt enkelt sagt en kjøkkenmaskin, men ikke gå i felle av å tro at det er noe som en brødmaskin, bakemaskin, riskoker eller noe sånt. Eller - på en måte er den det, for den kan gjøre "alt" som disse kan. Og mye mer. Denne kan elte, kna, piske, blande, kutte, dampe, koke, steke og veie - og helt sikkert mer jeg ikke kommer på i farten. Det eneste den ikke kan er ordet "forsiktig". Som et eksempel pulveriserte den mandlene jeg skulle lage kaker av på noen få sekunder, og den hele løken jeg slapp oppi som en del av middagen min var nesten flytende etter 5 sekunder på halv guffe. Den kan, for all del, "pent og pyntelig" - men "forsiktig" gjør den ikke.

En litt morsom ting å tenke på er det at Thermomix ble designet for å brukes på hjemmekjøkken, men der den virkelig har slått til er på proffe kjøkken. Det er fordi den kan gjøre en god del ting som omtrent er umulig å gjøre uten, slik som å lage emulsjoner, slik som majones og noen spesialsauser. De har en stygg tendens til å skille seg om man gjør det manuelt, men det skal visstnok være lekende lett med denne maskinen.

Ta en titt på videoen på forsiden her for å få en liten følelse av hvilke maskiner den kommer til å pensjonere: Thermomix i Østerrike. Thermomix.com har en hel drøss med oppskrifter, og YouTube har...ok, la oss si det slik at om du først setter i gang med å researche hva du kan gjøre, så går kvelden din.

Det som for min del er det beste med maskinen er at den automatiserer så mye av matlagingen og da jeg etter hvert tittet i en av de to kokebøkene som fulgte med ser jeg uendelige muligheter til å lage lekker mat. Og enda bedre - det blir nesten ingen oppvask! Og...alle delene går i oppvaskmaskinen, hvilket er et veldig stort pluss.


Ilddåpen jeg skulle utsette maskinen for var da følgende:
Middag: Pasta med hjemmelaget pastasaus
Frokost: Havregrynsgrøt
Kake 1: Vaniljetopper
Kake 2: Marvpostei
Bonusmat bare for å teste: Eggerøre med skinke og eggehvitepulver

Pastasaus
Pastasaus er ikke ufattelig komplisert, men krever en del kutting, separat steking og mye røring. Jeg valgte denne fordi det er noe folk flest kan finne på å lage til familiemiddag. Jeg skrelte en løk, delte den i fire og slapp den i Thermomix-en. Satt hastigheten på 5 og etter ca 3 sekunder var lyden av løk borte, så jeg slo den av. La oss si det slik at det er såpass mye kraft i denne maskinen at neste gang tror jeg det holder med en kjapp tur opp på 4 og ned igjen. Så satt jeg den på røremodus og 120C og lot den stå slik mens jeg tok karbonadedeig ut av kjøleskapet og åpnet pakken. Så dyttet jeg innholdet ned gjennom åpningen i toppen og lot den surre og gå slik i ca 20 minutter for å steke kjøttet skikkelig før jeg helte på en boks med hakkede tomater, litt salt og pepper og oregano og reverserte knivretningen (Ola på Gourmethuset hadde fortalt meg at det var en fin måte å røre på om man ikke ville at ting skulle bli skjært opp enda mer under prosessen).

Resultat: Maten ble veldig god og det var ikke antydning til noen brent smak i det hele tatt. Dette kommer jeg til å gjøre mer av!

Havregrynsgrøt
De fleste forsøker å ha så lite forhold til havregrynsgrøt som mulig, men så mye som jeg spiser det har jeg blitt ganske sær og kresen på den. Jeg har også eksperimentert mye for å finne best mulig oppskrift og fremgangsmåte. Her kastet jeg alt det ut av vinduet og slang alt i Thermomix-en. Om noen vil ha oppskriften er det bare å spørre, så deler jeg, men her er den ikke viktig. Jeg kjørte den i gang på 120C og reverserte blader og lot den stå til den begynte å få riktig konsistens.

Resultat: Allerede da jeg helte den over på skål (jeg spiser den kald om morgenen) merket jeg at konsistensen var noe helt annet enn jeg var vant til. Den konstante røringen hadde gjort den ufattelig luftig, og resultatet ble bekreftet da jeg smakte på den. Helt unik og ufattelig god. Det eneste jeg kunne sette fingeren på, om jeg var sær, er at bladene ikke går helt ned i bunn for å dra meg seg det lille som kan snike seg under knivbladene. Jeg måtte med andre ord skrape litt med oppvaskbørsten for å få med det som hadde brent seg litt i bunn. Det var det verdt, og jeg er helt sikker på at noen har funnet en enda bedre måte å gjøre det på enn mitt første forsøk. Nå kommer mikrobølge-havregryn til å være en nødløsning!

Kake 1
Vaniljetopper er ganske enkelt å lage - om man er strukturert og lar smøret komme seg til romtemperatur før man begynner. I en hektisk hverdag må man nesten forvente å finne smøret i kjøleskapet, og det var det utgangspunktet jeg tok. En solid klump smør som ville vært umulig å jobbe med for hånd. Jeg slapp den med et klunk oppi maskinen og helte oppi sukkeret, satt den på 4 for å banke smøret mykt og det tok ikke mange sekundene før smørbasen var helt perfekt blandet. Resten av ingrediensene gikk oppi gjennom hullet i lokket uten å stoppe maskinen, og alt gikk som en drøm derfra.

Resultat: Vaniljetopper er mormors spesialitet til jul, og jeg er faktisk ikke sikker på om jeg hadde turt å la henne få smake på disse. For henne er det et håndverk som tar tid å lage - og mine var laget på et blunk og smakte like godt. Og jeg slapp å få hendene fulle av smør og mel som liksom skulle "smuldres sammen".

Kake 2
Marvposteien var første gang jeg opplevde noe problem med Thermomix-en. Ikke fordi den ikke gjorde jobben, men fordi den rett og slett har for mange hestekrefter. Eller oksekrefter. Kverning av mandler gikk som en drøm, selvsagt, og det gjorde mesteparten av smørdeigen. Det var først da jeg skulle lage makronfyllet at problemene oppsto. Først fikk jeg ikke til å piske eggehvitene, men etter å ha googlet litt ser jeg at det ikke er unormalt i det hele tatt. I stedet for å eksperimentere masse med noe jeg nesten aldri gjør tok jeg heller frem en elektrisk pisk og fikk dem fine og fyldige. Deretter overførte jeg dem tilbake til Thermomix-en for, som det sto i oppskriften, å "forsiktig vende inn melis og mandler". Og det er her det med at maskinen ikke gjør "forsiktig" kommer inn. Eggehvitene kollapset totalt da jeg satte i gang knivene, selv på laveste hastighet.

Resultat: Fadesen med eggehviten gjorde ikke stort annet enn at man så at kakene ikke kom fra et bakeri. Smak og konsistens var fortreffelig. Eltefunksjonen til maskinen gjorde en super jobb med deigen, og den var helt perfekt luftig. Om jeg ser en oppskrift som sier "vend forsiktig inn", så kommer jeg nok til å gjøre det manuelt, men det er nå første lille tingen jeg kan si den ikke gjorde med glans. Det og piskingen.

Eggerøre
Her er enda en av de tingene jeg spiser veldig ofte og har blitt forferdelig sær på. Alt annet enn Sous Vide har til nå gitt meg frysninger, så jeg var veldig spent. Spesielt siden jeg ikke hadde tenkt å være noe som helst snill med maskinen. Her i huset skal nykomlinger bevise seg selv - de får ingen myk start spesialbehandling!

Det er to ting med eggerøren min som kompliserer den. For det første er jeg av den oppfatningen av eggerøre skal koaguleres, ikke stekes. Det betyr at de 20-25 minuttene det tar å lage en porsjon er preget av konstant røring med slikkepott. I tillegg kan eggehvitepulveret være litt vanskelig å få rørt helt ut i vann, noe som gir klumper. Og ingen liker vel klumper. Siden jeg ville se hva maskinen var god for dumpet jeg oppi eggehvitepulver og creme fraiche, noe som normalt er den verst tenkelige kombinasjonen om man skal få ut klumpene - og hele grunnen til at jeg gjorde det. Så satte jeg den i gang på nivå 8 i ca 10 sekunder før jeg helte på iskaldt vann rett fra springen (14g eggehvitepulver + 100g lunken vann tilsvarer fire eggehviter). Kaldt vann hjelper ikke på heller...Deretter satt jeg Thermomix-en på 100C, knakk resten av eggene rett oppi mens den surret og gikk og avsluttet med å dumpe 100g frossen skinke oppi for å heve vanskelighetsgraden litt. For å ikke pulverisere skinkebitene reverserte jeg bladene igjen.

Resultat: Hva kan jeg si? Det ble helt perfekt, og helt på høyde med sous vide-versjonen. Bare mye mindre jobbing. Til å begynne med. Det er helt klart noe jeg kommer til å fortsette med, men...det ble en god del egg sittende i bunn under bladene, og denne ble helt gummi. Faktisk ble den så gummi at det jeg skrapet den løs måtte jeg dobbeltsjekke at det ikke faktisk var en gummipakning jeg drev og ødela. Men jeg er helt sikker på at det finnes gode løsninger på dette også!

Totalinntrykk
Grunnen til at jeg ikke har kjøpt meg en Thermomix før nå har vært prisen, men den er faktisk ikke så mye verre enn en dedikert bakemaskin. For øyeblikket ligger den på rett under 10.000,- på Gourmethuset, og skal man ha en maskin som kan lage brød og boller må man jo uansett opp i ca 6.000,- for å få noe bra. Legg til et par andre maskiner, så er du oppe i 10.000,- før du vet ordet av det. I tillegg må du kjøpe et nytt skap for å ha alle de løse delene som følger med de andre maskinene. For meg var dette en perfekt investering, og jeg kan egentlig ikke se noen gode grunner til å ikke anbefale den. Tenk så deilig å kunne dampe fisk/kylling, grønnsaker og ris samtidig som sausen står og putrer under? Og om man ikke vil, så kan man gjøre det nesten uten oppvask. Faktisk er jeg helt sikker på at den kan erstatte en brødbakemaskin også - bare å helle oppi det man skal lage brødet av, elte det ferdig, stoppe knivene og så la det stå på 120C til det er gjennomstekt. Enklere enn det kan det vel ikke bli?

Om jeg skal trekke frem noe ved den jeg ikke er overbegeistret for, så er det at den lager en del lyd. Man bruker ikke denne om man står opp tidlig og vil overraske familien med frokost på sengen. Det at jeg ikke fikk til å piske egg med den kan jeg ikke bruke mot den, for jeg ser jo at mange andre får det til, og at den ikke klarer å "vende forsiktig inn" er ikke noe som kommer til å berøre meg nevneverdig.

For min egen del må jeg si at jeg angrer på at jeg ikke har kjøpt den før. Det er gøy å lage mat, men i hverdagen har man ofte ikke tid eller krefter til å dedikere en time til kutting, hakking, fresing og steking og det er på disse områdene den virkelig kommer til sin rett. For baking mener jeg den gjør jobben minst like bra som dyre bakemaskiner, og etter å ha bladd litt i oppskriftsbøkene som følger med kommer neppe noen til å beskylde meg for å ikke spise sunt og variert. Jeg kan ikke annet enn å helhjertet anbefale den - og når man ser at den jo også er populær hos prisvinnende kokker må det jo være en god grunn bak det.

Om det er mange interesserte skal jeg se om jeg får til en god pris for de av dere som følger med her på bloggen, så skriv litt i kommentarfeltet, så får vi se hva jeg får til når jeg kan vise Ola at det blir litt volum ut av det :)

Vaniljetopper: Den ene "ekstra" kaketypen man trenger til jul :)

By // Ingen kommentarer:
For meg er vaniljetopper den desidert viktigste kaken til jul. De fleste andre har rett og slett for mye smak, og da er det deilig med noe som kan balansere dette og bare gi en rolig ettersmak av herlig vanilje.

Til denne lille saken hadde jeg egentlig tenkt å komme med en klar anbefaling, men det er egentlig ikke mulig. Begge hadde sine styrker og svakheter, så jeg skal ta med begge kandidatene jeg lette meg frem til og en liten oppsummering, hva jeg synes man bør jobbe litt med og dermed gi litt mulighet for folk å ta egne valg. Husk at neste lørdag er mer eller mindre siste mulighet for eksperimentering før jul! Går det bra, så har man kakene i boks. Går det skeis har man enda muligheten for retrett.

Obs 1: Bildet er, som vanlig, stjålet. Grunnen er, som vanlig, at jeg er mer interessert i smaken enn presentasjonen. Deal with it :)
Obs 2: Når det gjelder julekaker bør man ikke tulle for mye rundt. Ja, det er 20 milliarder kalorier i hver kake/kjeks, men siden julekosen ikke varer til påske skal man slå seg løs. Jeg vurderte å prøve disse med sukrin i stedet for sukker og noen litt mer fiber- og proteinrike meltyper - men kom fort tilbake til fornuften.

Uansett - kandidatene!



KandidaterDet søte liv…I believe in angels
Ingredienser185 g smør
160 g sukker
2 ss vaniljesukker
1 vaniljestang
0,5 ts hornsalt
300 g hvetemel
250 g smør eller margarin
250 g sukker
1 egg
1 ts vaniljesukker
ca 200 g hvetemel
ca 300 g potetmel
2 ts bakepulver
FremgangsmåtePisk sammen smør, sukker og vaniljesukker. Snitt opp vaniljestangen og skrap ut de seige, svarte frøene. Bland dette inn i smørkremen. Pisk inn hornsaltet. Kna til slutt inn hvetemelet til du får en jevn deig.

Form deigen til små kuler som legges på bakepapirdekkede stekeplater. Stek kakene midt i ovnen ved 175°C i 10-15 min. Avkjøles på platen i et par minutter før de forsiktig flyttes over på rist med en stekespade og avkjøles helt.
Smør og sukker røres lyst og luftig. Tilsett litt mel og halvpisket egg. Tilsett resten av melet, potetmelet, bakepulver og vaniljesukker. Bland godt sammen.

La gjerne deigen hvile i kjøleskapet en stund.


Trill deigen ut til små kuler som trykkes flate med gaffel(bruk gjerne litt mel på gaffelen) på en papirkledd stekeovnsplate.


Kjeksene stekes på 200 grader, midt i  ovnen til de er gyllengule, ca 10 - 12 min, avhengig av ovnen din.

Avkjøles på rist, og oppbevares i tett boks.
Min meningMed melmengden som sto her ble de alt for tette og kompakte. Dersom de hadde blitt litt mykere og smidigere hadde de vært lettere å jobbe med, og de hadde sikkert hevet seg bedre. Må forsøke med mindre mel neste gang. Vaniljesmaken var en helt klar vinner!Deigen ble utrolig fin å jobbe med. Antakelig vis på grunn av potetmelet og egget. Resultatet ble også deretter, men disse hevet så mye at de ble mye nærmere amerikanske "biscuits" enn norske småkaker/kjeks. Rett fra oppskriften ble konsistensen mye riktigere på disse, og smaken var for all del helt grei - men jeg savnet litt skikkelig vaniljesmak. Lettvinte, luftige og fine - men ikke perfekte
KildeDet søte livI believe in angels

Slik jeg ser det er det enda noe å hente fra mormor sine kaker, men...Skulle jeg servert kakene jeg laget til noen slik de kom ut av ovnen, så er det helt klart versjonen fra "I believe in angels" som hadde havnet på bordet. Oppskriften var lettere å følge (bortsett fra det med et halvpisket egg - jeg slang det bare oppi etter å ha skult litt stygt på det og uten avstraffing som pisk), men her er det nok mye juksing gamle husmødre ikke ville satt pris på. En rask fiks for å få denne skikkelig god er nok bare å tilsette to-tre teskjeer med ren vanilje.

Mitt neste steg vil være å forsøke oppskriften fra "Det søte liv" på nytt, men med mindre mel. Denne er mye nærmere slik jeg husker dem fra barndommen, så den traff meg midt i nostalgien. Den fyldige vaniljesmaken var også en helt klar vinner, for det dempet smaken av smøret.

Om ikke annet har man i det minste noe mer å gå etter! Jeg eksperimenterer videre og kommer nok med resultatene på lørdag - og i tillegg skal jeg forsøke å lage en annen liten kake jeg heller ikke har smakt på mange år, og som er "umulig" å få ta i på butikken.

Ha en fin helg!
Matbloggtoppen