Hjemmelaget yoghurt - sunnhet på glass

By // 3 kommentarer:
Som de som følger facebook-sidene sikkert fikk med seg fikk jeg det for meg for en liten stund siden at jeg skulle lage egen yoghurt. Ikke så mye fordi jeg spiser mye av det, men rett og slett fordi jeg ville se om jeg fikk det til. Hjemmelaget yoghurt har noen ganske unike helsemessige sider, så det kan være greit. Og så er det ikke verre enn å kjøpe et lite glass yoghurt i butikken, masse melk og så lage det man trenger der og da. For min del var det et morsomt eksperiment, men jeg tviler på at jeg komemer til å gjøre det veldig ofte.

Det jeg vet med sikkerhet er at jeg kommer til å sette i gang storproduksjon når jeg får ny valp i hus til neste vinter. De skal ha litt ekstra bakteriekulturer, og hvorfor kjøpe dyre produkter med masse tilsetningsstoffer når man kan lage noe som er utrolig mye bedre hjemme?

Prosessen er veldig enkel, men før man begynner er det et par ting man bør tenke på. For det første er det kjekt å bestemme seg for konsistensen man ønsker. Den kommer etter hvor mye man varmer opp melken, og grunnen er at varme denaturerer proteinene i melken og jo mer man denaturerer, jo tykkere yoghurt ender man opp med. Selv testet jeg med kald melk, som ble drikke-yoghurt og melk jeg varmet opp til 85C i 10 minutter før jeg kjølte den ned igjen, og den ble skikkelig god og tykk. Så må man tenke på hvor mye fett man ønsker. Jeg laget med lett-melk begge gangene, og ble veldig fornøyd med smaken.

En annen viktig ting er å tenke på hvordan man skal lage den. Her er det mange triks, for det er viktig å holde den mellom 37C og 45C i 6-10 timer. Litt uvant for oss som hele livet har blitt fortalt at dette er en farlig temperatur, men det er jo fornuftig - den får bakteriene til å formere seg, og det er akkurat det yoghurt er; en stor klump med bakterier! Men det er den gode typen, og med pasteurisert melk fra butikken (eller som man har kokt opp selv) i tilnærmet sterile omgivelser er ikke de dårlige bakteriene et problem. Jeg hadde min i sous vide-maskinen for å holde nøyaktig 42C gjennom hele prosessen, og jeg tror det er nøkkelen for konsistente resultater. Andre heller melk og yoghurt på termos og setter på varmekablene på badet over natten, andre har det på krukker og setter i en isolert kjølebag osv osv. Man finner mange gode tips om man søker på "hjemmelaget yoghurt" på Google.

Her kommer i hvert fall smørbrødlisten for hva man skal gjøre:
  1. Varm opp melken til ønsket temperatur og la den holde seg der noen minutter. Om man vil ha tykke yoghurt er kjappeste måten å kjøre den i mikrobølgeovnen.
  2. La melken kjøle seg ned til ca 40 grader, og bland inn litt kjøpe-yoghurt med levende kultur. Selv brukte jeg gresk yoghurt fra butikken.
  3. Steriliser det du skal ha yoghurten på, enten ved å la ligge i ovnen på ca 150C i noen minutter eller ved å koke det. Forsøk å ikke ta for mye på innsiden av det når du er ferdig.
  4. Hell på melkeblandingen, og sett den et sted der den kan holde rett temperatur i 6-10 timer. Jo lengre den står, jo syrligere blir den. Om yoghurt-bakteriene utsettes for mer enn 50C dør de, og om det går noe sørlig under 35C går de i dvale. Jeg har sett mange kreative fremgangsmåter, og det meste ser ut som det fungerer.
  5. Etter ønsket tid setter man den inn i kjøleskapet og lar den stå der i ca 12 timer.
Det var det!

For dem som er interessert i å vite mer legger jeg ved noen gode lenker jeg fant:
Foreldreportalen: Hjemmelaget yoghurt
What you should NEVER do when making yoghurt at home + coconut yoghurt recipe
Hjemmelaget yoghurt, levende matkultur.
SVKitchen: Homemade Yogurt (Sous Vide)

Tips: Lag yoghurt naturell og tilsett noen dråper med stevia med smak. Jeg dryppet i karamell-dråper og endte opp med noe som smakte som fløyelsmyk karamellpudding. Jeg blandet den også med proteinpulver med vaniljesmak og fikk en deilig proteinkrem, og sist, men ikke minst, laget jeg både yoghurtbrød og Tikka-kylling.

Oppdatering: For å finne rimelige, gode glass som passer perfekt anbefaler jeg både glassene fra Clas Ohlson og Åhlens. De ligger på ca 40-50 kroner for den typen som er på bildet i saken.

Årets kjøkkendings :D

By // Ingen kommentarer:
Ok, når man ser slik forventer man kanskje at jeg har fått meg en ny kniv eller en maskin som automagisk henter ingredienser i kjøleskapet og lager middag for meg (nei, det kalles "mamma" og er ikke noe man kan ta med når man flytter hjemmefra).

Men her er det hverken snakk om kniver eller andre tradisjonelle ting som hører hjemme på kjøkkenet (og nei, jeg sier ikke at mødre hører hjemme på kjøkkenet - men jeg sier ikke at de ikke gjør det heller). Her er det snakk om noe så enkelt som en liten duppeditt du henger på skapet for å få nettbrettet i øyehøyde - helt genialt! For oss som ikke har kokkeskole kan man nå se på instruksjoner på youtube eller oppskrifter på nettet uten at brettet blir liggende i kjøttsaus. For ikke å snakke om at vi med normalt store kjøkken ikke trenger å kaste bort benkeplass.

Selve holderen finner man informasjon om på Amazon, men jeg kjøpte min på Clas Ohlson for et par hundrelapper. Det står at den støtter 7-10", men min 10,1" Transformer passet helt utmerket. Jeg mistenker at de kun har sett på 4:3-formatet, som er det iPad kommer i.

Så her har dere altså ukens tips fra meg - dette er et av de små lysglimtene i hverdagen som virkelig vekker nerden i meg.

Ha en fin dag!

Rapport: Kalkuntest - Sous Vide vs "tradisjonell"

By // 2 kommentarer:
Litt sent, men siden kalkun er en nyttårstradisjon ble kalkuntesten tatt i forbindelse med nyttår. Ideelt sett hadde dette blitt skrevet i november for å forberede folket, men det hadde vist antydninger til struktur...

Nyttår i år ble det faktisk laget svinefilet (sous vide, selvsagt) på grunn av at familien var spredd. I går, derimot, samlet vi oss og sammenlignet mors tradisjonelle kalkun mot møysommelig tilberedt kalkun med hjemmelaget saus av egen kraft. Resultatet var overraskende!

Sous vide-kalkunen ble laget etter alle kunstens regler. Den ble delt opp som vist i kalkunartikkelen, smurt inn med en marinade av sennep, litt honning og urter før den ble vakuumpakket. Lårstykkene ble pakket sammen og begge brystene pakket hver for seg. Alle fikk litt ekstra fett til å godgjøre seg. Så lå de i kjøleskapet i to dager i marinaden sin før selve tilberedningen startet. I mellomtiden ble det brukt trykkoker for å lage kraft av kalkunrestene og litt grønnsaker, og denne ble så redusert for å være klar til saus.

Lårene fikk, som det sto i artikkelen, 9 timer på 80C før de ble hurtigavkjølt ved å graves ned i snøen i en time. I mens fikk bryststykkene 1t 45min på 63C og ble så gravd ned i en time de også. Deretter ble stykkene lagt i kjøleskapet før de skulle varmes opp på søndagen. Pasteurisert kalkun skal tåle opptil fire dager i kjøleskap om posen ikke åpnes.

Det som kanskje overrasket mest var at det ikke var plass til hele i Sous Vide Demi-maskinen! Det kunne fort blitt litt krise når stykkene skulle varmes opp! Løsningen var å senke et steketermometer i en kjølebag og fylle på med vann i riktig temperatur. 63C er anbefalt for å varme opp, men vannet ble ca 62C og sank til nesten 60C. Det er neppe noen krise. Du kan se litt om teknikken som ble brukt her.

I mellomtiden ble det laget saus av en helt enkel jevning og kraften, litt salt og pepper og fire skiver brunost. Rett før servering fikk den litt fløte i seg for å bli litt tykkere.

Resultat: Brystet ble utrolig mørt og saftig! Det er faktisk det beste brystet jeg noen sinne har spist, og alle var enig i at det var bedre enn tradisjonelt tilberedt kalkun. Ingen uenighet der! Det som overrasket mest var at lårene, som normalt er veldig saftige, faktisk ble litt tørre i sous vide, og her var den tradisjonelle kalkunen bedre. Her må det eksperimenteres litt mer! Men alt i alt veldig vellykket, og helt klart en snakkis.
Matbloggtoppen